Nina Karin Monsen

Nina Karin Monsen fikk tidligere i uken "Fritt ord" prisen. Om jeg synes hun fortjente den? NEI!

Monsen gjør i sine tekster, det jeg har lest, alt for å trakasere og mobbe de homofile og lesbiske. Skal en person som hakker ned på andre sin legning få en pris for dette? Det synes jeg faktisk er en skam.

Jeg har vært på Dagfinn Nordbø sin blogg å lest hva han synes om at Monsen har fått "Fritt ord" prisen. Der får jeg bare enda et større sprik på hvorfor dette mennesket har fått denne prisen. Denne prisen skal gå til en person som viser at hun/han er modig og taler fritt om saker som kanskje er vanskelige å prate om. Homofili er kanskje en ting som VAR vanskelig å prate om, men i vårt samfunn i dag så har det bare blitt lettere og jeg synes da at slik som Monsen går ut med sine ytringer bare bringer oss lenger bak i tid. Vi vil ikke lenger bak i tid, vi vil fremover.

En siste liten ting jeg vil påpeke er Nordbø og Monsen sine avslutninger.

Monsen

"Han ville konstruere den ariske rase på nytt, alle skulle ha blå øyne, hvit hud, lyst hår, en vakker kropp og korrekt hodeform, samt høy intelligens."

Nordbø

"Nazistene brukte jødene, Monsen bruker de lesbiske og homofile. Til lykke med prisen."

Synspunkt i tre tekster

Vi har lest tre forskjellige tekster på skolen: Elsk dette landet, Lat oss kalla han Tom og Norskhet. Jeg skal nå skrive om noen av hovedpunktene i tekstene.

Elsk dette landet

Av John Olav Egeland

Egeland forteller at Norge er et lite land, men allikevel stort på mange måter.Han lager en lenke fra Wergelandsbarnetog til ovnene i Auschwitz. Jeg tror han prøver å få frem at nasjonalismen var sterk i begge disse episodene. Wergelandbarnetog feiret nasjonaldagen og det norske folk, og i Auschwitz brant de alle de som ikke hadde den samme ”nasjonaliteten” som Hitler. Han brant mange jøder og de som hadde ”feil” under krigen. I begge hendelsene hedrer de sin egen nasjonalitet med stor iver. Egeland er inne på at vi ikke må bli for opptatt av nasjonalismen. Det kan være farlig, og det var det som knuste Jugoslavia og utløste blodbadet i Rwanda. Egeland forteller at vi ikke må mure oss inne med vår ”annerledes” identitet. Vi må lære oss å ikke legge vekt på det ytre, men heller på statsborgerskap og politiske og sivile rettigheter når vi dømmer om noen er norske. En slik stat er en stat som respekterer etnisk og religiøst mangfold, men som ikke sperrer noen inne i grupper.

Lat oss kalla han Tom

Av Gudrun Kløve Juhl

Denne teksten handler om Tom(eller anonym hvis du vil) som ser ned på de som snakker dialekt. I denne teksten er Tom eksempel på hvordan mange oslobuer, og andre som lever i litt større områder, ser ned på de som bor mer på bygda. Det kommer jo også frem i teksten at Tom selv kommer fra bygda. Tom som er personen i denne teksten ser ned på de som sakker dialekt. Kløve Juhl poengterer også at hun liker at folk snakker dialekt og at det er en del av hver persons identitet. Hun vil ikke at det skal være tv som skal sette standeren for hva som er norsk og det språket en skal snakke. Kløve Juhl mener at dette er en strid der vi må stå sammen mot de små sterke gruppene som mener at de har rett. Hovedpoenget med teksten er at hun vil at vi skal ta vare på dialektene og vår tilhørighet ikke gi opp dialekten for heller å snakke ”norsk”.

Norskhet

Av Thomas Hylland Eriksen

Det er stor strid om språk her i Norge. Språkdebatt og politikk hører tett sammen. Hylland Eriksen mener at språk blir oppfattet eller brukt som en brikke i det å danne en norsk identitet og at det har vært slik lenge. Diskusjonen om nynorsk bør tas bort fra skolen er et stort politisk spørsmål også den dag i dag. Han poengterer også at i motsetning til andre vesteuropeiske land har ikke Norge noe felles skrift form. I stedet har vi heller mange tillatte side former i begge skriftspråkene. Pga at vi har forskjell på hvilken form en ønsker på bygda og i byene fører det til diskusjoner og han sier det at skriftspråket gjenspeiler både regionaltillhørighet, politisk sympati og klassebakgrunn også innen for hver hovedform.Den største synden i norsk språkbruk er ikke å skrive feil når en skriver, men å ikke gidde å slå over til barndomsdialekten når du er på hjemmebesøk. Da blir det snakket lenge om deg i etterkant, på den negative måten.

Musikkvideo

I'm holding on your rope,
Got me ten feet off the ground
I'm hearin what you say but I just can't make a sound
You tell me that you need me
Then you go and cut me down, but wait
You tell me that you're sorry
Didn't think I'd turn around, and say...

It's too late to apologize, it's too late
I said it's too late to apologize, it's too late

I'd take another chance, take a fall
Take a shot for you
And I need you like a heart needs a beat
But it's nothin new
I loved you with a fire red-
Now it's turning blue, and you say...
"Sorry" like the angel heaven let me think was you
But I'm afraid...

It's too late to apologize, it's too late
I said it's too late to apologize, it's too late

Bridge (guitar/piano)

It's too late to apologize, it's too late
I said it's too late to apologize, it's too late
It's too late to apologize, yeah
I said it's too late to apologize, yeah-
I'm holdin on your rope, got me ten feet off the ground...

Artisten her er One Republic med sangen "Apoligize". "Apoligize" kom ut på albumet "Dreaming out loud" i 2007.

Hijab

Hijab i politiet har lenge vært en diskusjon innen norsk politikk.

Hvorfor skal muslimer få lov til å gå med hijab i politiet? De kristne har ikke lov å gå med kors, jødene har ikke lov å gå med stjerne. Dette aksepterer de, så hvorfor kan ikke muslimene akseptere at de ikke kan gå med hijab?

Flere politikere påpeker at de ikke kan bære hijaben fordi politiet skal være nøytral. "Det skal ikke kunne oppfattes noe signal om tilhørighet til spesielle verdier". Det er et argument Liberalerens redaksjon har stor forståelse for.

Flere muslimer mener at de burde få gå med hijab fordi det vil åpne for at sikkerheten blant flere muslimer i Norge hadde også blitt bedre. De sier også at de har kommet til et fritt land, der de skal kunne uttøve religionen sin slik de vil.

Muslimske kvinner har ikke lov å bli berørt av en fremmed mann. Derfor hadde de hatt mer tillit til en muslimsk politi med hijab.

Denne hijabdebatten kan knyttes til nasjonal identitet fordi hijaben er en del av identiteten til muslimske kvinner. Det er viktig for dem å bruke hijab. Enkelte kvinner har tatt et valg om å bære hijaben, dette er noe de må gjøre hele livet.

Min og Rubys mening om denne saken er at de ikke skal få lov å bruke hijab i poltiet. De har kommet til Norge, og må respektere våre lover og regler. De kan praktisere troen sin på fritiden og i andre jobber som ikke skal opprettholde Norges lover og regler. Vi mener at dette kan komme til å provosere mer enn det kommer til å hjelpe. Dette fordi vi har mange rasistiske holdninger i dette landet. Mange vil kanskje ikke ha hjelp fra den politien som går med hijab, stjerne eller kors.

Særemne :)

3.2
I dag har vi lånt filmene vi skal ha i særemne. She's the man fikk vi låne av Marita. Twelfth Night måtte vi til den gamle engelsklæreren våres fra Time for å få tak i. Lånte først denne filmen på biblioteket, men det var ikke den filmen vi skulle ha, så engelsklæreren var grei og lånte vekk hennes film :-)

4.2
I dag har vi sett den ene filmen vi skal ha til særemne, "She's the man". Vi har analysert denne filmen. Vi brukte denne kilden til å finne litt ut om analyse,og som mal.

9.2
I dag såg vi den andre filmen vi skal ha "Twelfth night". Vi brukte den samme malen på denne filmen som sist film.

10.2
I dag har vi skrevet et lite sammendrag av begge filmene, som vi skal si på framføringen.

Kilder om She's the man:
http://en.wikipedia.org/wiki/She's_the_Man
http://www.filmweb.no/kino/article96229.ece

Kilder om Twelfth Night:
http://en.wikipedia.org/wiki/Twelfth_Night

Vi har hatt oppgaver om disse filmene før, så vi brukte disse som kilder også.

11.2
I dag sammenlignet vi filmene, og laget utkast til manus. Er det nok at vi sier litt om begge filmene. Sammenligner personer, steder og visse hendelser?

I helgen skal vi finpusse dette :-) Skal på hyttetur uten internett så kommer ikke til å blogge om hva vi har gjort før vi kommer tilbake.

Særemne

I dag har jeg og Ruby sett den ene filmen vi skal ha på særemne og skrevet filmanalyse til denne. Vi brukte denne filmanalysen som mal.

YouTube

En norsktime vi hadde fikk vi i oppgave om å finne litt mer ut om en nettside. Vi skulle analysere den, noe jeg gjorde med Mariel. Vi valgte da Youtube .

YouTube er en kommersiell nettside, dette fordi vi finner reklame på sidene.
Nettstedet ble grunnlagt i 2005 av tre medarbeidere på et tidligere nettsted, PayPal.
De ble i 2006 oppkjøpt av google for den svimlende summen 11 miliarder kroner.
Formålet med dette nettstedet er at brukere kan laste opp, se og dele videoklipp med andre. De som ikke er brukere kan se på videoklippene. Det er f.eks. firmaer som legger ut reklame som folk ser. Det er også kommende sangstjerner som promoterer seg først her.

Det er også en egen søkemotor på siden.

Målgruppa til youtube er veldig spredd vil jeg si. Du finner hva slags klipp du vil se.

Grensesnittet:
- Klikk på Youtube merket oppe til venstre, du kommer til hovedsiden
- Ryddig og oversiktlig-
- Nye videoklipp skiftes hele tiden